Fra www.unikard.org (hjertebloggen).
Faren for å rammes av venøs blodpropp er vesentlig høyere blant tidligere slagpasienter enn blant andre innbyggere, viser en ny studie fra Tromsø. Spesielt de tre første månedene etter iskemisk hjerneslag er risikoen kraftig økt.
Førsteforfatter:
Ludvig Balteskard Rinde
Forskerlinjestudent
K. G. Jebsen TREC – senter for tromboseforskning
Institutt for klinisk medisin
Det helsevitenskapelige fakultet
UiT Norges arktiske universitet
Studie:
Iskemisk hjerneslag og risiko for venøs tromboembolisme i den generelle befolkningen
Resultater fra Tromsøundersøkelsen
Publisert i Journal of the American Heart Association, 7. november 2016 (online)
– Vi har studert drøyt 30 000 deltakere fra de tre Tromsøundersøkelsene som ble gjennomført mellom 1994 og 2008. Vi fulgte dem fram til utgangen av 2010, og det viste seg at risikoen for å blir rammet av blodpropp var nesten 20 ganger høyere den første måneden etter et hjerneinfarkt, sammenlignet med for å få blodpropp uten å ha hatt slag, sier førsteforfatter Ludvig B. Rinde, som er forskerlinjestudent ved forskningsgruppa K. G. Jebsen TREC i Tromsø.
Også fra én til tre måneder etter slaget var risikoen for blodpropp økt med mer enn 10 ganger. Deretter sank risikoen betydelig, og lenger fram i tid var risikoen for blodpropp bare 50 % høyere for deltakere som hadde hatt hjerneslag enn for deltakere som ikke hadde hatt det. Alle resultatene var justert statistisk for andre faktorer som kunne ha påvirket sammenhengen, nærmere bestemt systolisk blodtrykk, diabetes, HDL-kolesterol, røyking, fysisk aktivitet og utdanningsnivå. Videre var resultatene tilnærmet de samme for både dyp venetrombose og lungeembolisme, som er de to underkategoriene av venøs blodpropp.
Immobilisering etter slag
Forskerne tror sammenhengen for en stor del skyldes inaktiviteten som følger i kjølvannet av et hjerneslag. Lang tids sengeleie er en av de største risikofaktorene for blodpropp. Studien viser at over halvparten av deltakerne som fikk blodpropp etter et hjerneslag hadde vært immobilisert i forkant av hendelsen, sammenlignet med kun 15 % av blodpropp-pasientene som ikke hadde hatt slag.
– Analysene våre indikerer at resultatene neppe kan forklares av at blodpropp og hjerneslag har felles risikofaktorer, men derimot at mekanismer eller tilstander knyttet til selve hjerneslaget bidrar til å øke risikoen for venøs blodpropp. Vi tror hovedårsaken er nevrologiske svekkelser og andre forhold som gjør at slagpasienter blir liggende lenge i senga i etterkant av slaget. Aktivering av koagulasjonssystemet i den akutte fasen av en hjerneslag kan også spille inn, sier Rinde.
Totalt fikk 1360 av de 30 002 deltakerne i studien hjerneslag i løpet av oppfølgingsperioden, mens 722 fikk venøs blodpropp. 57 av de som fikk blodpropp fikk det i etterkant av et hjerneslag. Blant disse var spesielt andelen provoserte tilfeller av blodpropp langt høyere enn blant blodpropp-pasientene som ikke hadde hatt slag, men også risikoen for uprovosert blodpropp var økt. Provosert innebærer at blodproppen skjedde innen åtte uker etter kirurgi eller traume, i etterkant av et akutt hjerteinfarkt, iskemisk hjerneslag eller en større infeksjon, eller hos pasienter med aktiv kreft, rullestolbrukere eller personer som hadde ligget i ro sammenhengende i minst tre dager eller vært på en lengre flyreise i løpet av de siste 14 dagene.