Når hjerneslag rammer.

Norsk hjerneslagsregisteret viser til at i 2018 ble mellom 10000 og 12000 innlagt på norske sykehus på grunn av hjerneslag. I tillegg til å være en hyppig dødsårsak, opplever mange slagoverlevende varig mén, noe som betyr økte utgifter for samfunnet og en forringet livskvalitet for de det gjelder og i mange tilfeller også deres familier. Hjerneslag øker med alderen.Over halvparten av slagtilfellene er mennesker over 75 år, men gjennomsnittsalderen har falt jevnt de siste årene.Særlig for kvinner under 50 år øker forekomsten av slag.

 Å få hjerneslag snur opp-ned på livet, både for slagrammede og pårørende.  Kroppslige endringer kan tvinge frem behov forandringer i boligen eller flytting. Talevansker, synsproblemer og kognitive endringer skaper frustrasjoner og kan til og med påvirke personligheten. Ektefeller og andre familiemedlemmer blir pårørende,  som opplever at deres liv og relasjoner blir endret. Samliv utfordres når partnere blir pleiere. Et hjerneslag treffer med andre ord ikke bare pasienten, men hele systemet. 

Alt er imidlertid ikke svart. Takket være forebyggende arbeid, har dødeligheten etter slag hatt en klar nedgang i Norge over flere år. Det står om få minutter når et slag inntreffer, og heldigvis har en større kjennskap til hjerneslagsymptomer i befolkningen resultert i at flere kommer seg til kyndig hjelp tidsnok. 

Mange slagoverlevende opplever at rehabilitering fører dem tilbake til det livet de levde før slaget. De som må tilpasse seg «den nye normalen» opplever at de kommer langt med hjelpemidler og at de kan vende tilbake til mange av de aktivitetene de hadde før slaget. 

Hvordan oppleves det å få hjerneslag og gjennomgå en rehabiliteringsløype? Alle slag er forskjellige. Noen er knapt klare over hva som skjer under slaget. Disse er ofte avhengige av at folk rundt dem oppfatter alvoret i situasjonen og tilkaller hjelp. Andre kan oppleve selve slaget som høyst skremmende, en nær-døden opplevelse. Kroppen lystrer ikke, det kan være problemer med å kommunisere og svelge. Pustemekanismen kan bli lammet.  Opplevelsen av å være den som kjøres i ambulanse med blålys kan være skremmende. 

Når den umiddelbare faren er over, begynner rehabilitering. Opplevelsen av å trenge assistanse til å spise, kle på seg, vaske seg og bruke toalettet kan være surrealistisk. Kroppen som fungerte fint i går, svikter i dag. Følelsen av ikke å kunne føre gaffelen til munnen er både merkelig og skremmende. Endringen fra funksjonsfrisk til å trenge pleie og rehabilitering skjer lynrask.

Heldigvis er det et høyt ekspertisenivå i Norge. Riktig rehabilitering som settes i gang så snart pasienten er i stand til det er avgjørende, og gjør det mulig å gjenvinne en god del av den tidligere funksjonen. I en rehabiliteringssituasjon er pasienter omringet av eksperter som er klar over at rehabilitering også har en psykologisk side, og pasienter opplever støtte og forståelse for deres reaksjoner. Norsk forening for slagrammede supplerer denne støtte ved å være en møteplass for slagrammede og deres pårørende. Vi tilbyr et bredt spekter av aktiviteter og støttesamtaler og jobber politisk for rettighetene til de som er rammet av hjerneslag.

Det er viktig å kjenne til de vanligste symptomene og ringe 113 umiddelbart:

PRATE – Kan personen snakke sammenhengende?
SMILE – Kan personen smile uten skjevhet?
LØFTE – Kan personen løfte begge armer

Bilde tatt Arendalsuka høsten 2019