Look to Denmark…

Tekst: Bjørn Bakke, Norsk forening for slagrammede

Før jul i fjor inviterte Helsedirektoratet slagforeningene i Norge til studietur i Danmark for å se på hvordan danskene tilnærmer seg utfordringene med rehabilitering etter hjerneslag. Vi besøkte 4 ulike sykehus og snakket med representanter for både nasjonale, regionale og kommunale sykehus. Det viser seg at danskene gjør mange ting anderledes enn i Norge. Såpass mye at vi faller for fristelsen til å omskrive president Roosevelts utsagn under krigen om å «Look to Norway» når han snakket om nordmenns motstandsvilje mot okkupantene …

En slagkraftig delegasjon fra Norge til Danmark. Fra venstre: Eivind Dybendal (Afasi), Frank Becker (Sunnaas), Liv Hege Kateraas (Hdir), Sigrunn Gjønnes (Hdir), Magnar Aukrust (NFS), Hogne Jensen (Afasi), Marita Lysstad Bjerke (LHL Hjerneslag), Hilde Andresen (LFS), Bjørnar A. Andreassen (Hdir), Bjørn Bakke (NFS), Roger Amundsen (LFS), Ove Hellvik (LHL Hjerneslag), Tommy Skar (LHL Hjerneslag)

Hvidovre sykehus, Rigshospitalet i Danmark, var første stopp. For å gjøre stas på sine norske venner var det norske flagg heist ved siden av Danebrog, en hyggelig gest. Vi ble tatt imot av klinikksjef Christian Pilebæk Hansen og ledende terapeut Hanne Munk som redegjorde for hvordan den hospitalbaserte neurorehabilitering foregår i Danmark. Deretter redegjorde Hanne Munk om rehabiliteringsprinsipper og overlevering av gjennopptrenings- og rehabiliteringsoppgaver til kommunene gjennom lovbestemte gjennopptreningsplaner.

Etter kommunereformen i 2007 er Danmark delt i 5 regioner og 98 kommuner. Regionene driver hospitalene og kommunene er ansvarlig for gjennopptrening og rehabilitering etter behandlingen på hospitalet.

Man opererer med 3 nivåer i hospitalsektoren: Høyt spesialisert funksjon noen få steder i landet (feks. Hvidovre), regionalt spesialisert funksjon (Region), og hovedfunksjon på enhver avdeling i spesialet, dvs. lokale hospitaler (på dansk kalt hovedfunksjonshospitaler).

Det som kjennetegner Høyt spesialisert funksjon innenfor neurorehabilitering er at trening starter på hospitalet så snart respiratoren er slått av. Rehabilitering foregår hele døgnet så lenge pasienten er innlagt. Pasient og pårørende er med på å sette mål for rehabilitering og den pårørende kan bo på sykehuset så lenge rehabilitering pågår. Og man har tilgang på multidisiplinære fagligheter og spesialleger umiddelbart.

For hvert pasientforløp settes det sammen et tverrfaglig team med en pasientansvarlig lege og pleiepersonale og/eller terapeuter. Teamet settes sammen ut fra pasientens problemområder og samarbeider ut fra tverrfaglige mål og disse mål settes i samråd med pasient og pårørende.

For å avgjøre behovet for videre rehabilitering av den enkelte pasient, benytter man en målemetode kalt RSC-E (Rehabilitation Complexity Scale Extended). Denne metoden gir et enkelt mål for behandling, pleie, terapi, medisinsk behov og utstyrsbehov under innleggelsen. Den samlede vurdering fra de involverte faggrupper danner grunnlag for å lage en gjennopptreningsplan GOP (i hht. Lov om GOP fra 2001/2018) fra hospitalet, som er definert i 4 nivåer: Alminnelig gjennopptrening på basalt nivå, alminnelig gjennopptrening på avansert nivå og gjennopptrening samt rehabilitering på spesialisert nivå.

I Danmark skiller man mellom gjennopptrening og rehabilitering. Rehabilitering er kompleks og favner vidt, mens gjennopptrening gjelder der én enkelt funksjon skal gjennopptrenes (f.eks. å spasere).

Etter hospitalbehandlingen får kommunene ansvar for gennopptrening/rehabilitering i henhold til hospitalets gjennopptreningsplan (GOP).

Og dette er viktig: Kommunen kan ikke tilsidesette den legefaglige vurderingen (altså GOP, utarbeidet av hospitalets spesialister) av pasientens gjennopptrenings- eller rehabiliteringsbehov. Videre skal gjennopptrening start senest 7 dager etter mottak av GOP. Og pasienten kan velge hvor opptrening skal foregå. Enten innen kommunen, en annen kommune eller hos en privat leverandør.

Etter Hvidovre gikk turen til Kommunikasjonssenteret i Hillerød kommune, en stor kommune på Nord-Sjælland. Senteret betjener også 11 omkringliggende kommuner og behandler ca. 600 slagtilfeller pr. år. Her har de laget et tett samarbeid mellom kommunens ergoterapeuter, fysioterapeuter, logopeder og nevropsykologer og de har spesialisert seg på neurorehabilitering av senhjerneskadde. De baserer seg på hospitalets GOP (gjennopptreningsplan) for kommunens planlegging av pasientens samlede rehabiliteringsbehov. Her settes sammen et tverrfaglig, helhetsorientert døgnteam for hvert pasientforløp, som varer i 12 uker og hvor de to første ukene brukes til kartlegging. Kommunen kan overprøve faglige råd med hensyn på gjennopptrening og rehabilitering, men ikke spesialistenes vurdering (GOP) fra hospitalet. Vi merker oss at pengene følger pasienten på spesialistnivå pr. pasientforløp, dvs. henhold til pasientens GOP.

Deretter gikk turen til Herlev kommune beliggende rett nord for København. Hospitalet her, Herlev Gentofte Hospital, et gigantisk byggverk på 25 etasjer, har i gang et utviklingsprosjekt mellom sykehuset og 9 omkringliggende kommuner. Prosjektet handler om å skape bedre overgang fra sykehus til kommunene, slik at det ikke oppstår tomrom i behandlingen. Hit kommer de fleste pasienter fra Hvidovre som dekker spesialisert nivå og her på Herlev dekkes basalt og avansert nivå. Her oppnevnes også en kommunal hjerneslagskoordinator, tilsvarende vår egen IP (Individuell plan) koordinator, og man opplever at samarbeidet med kommunen er godt. I prosjektet erkjenner de at det finns flere utfordringer: pasientforløpene akselererer og utvidelsen av kunnskapsbasen er sårbar, dvs. at det tar lang tid å bygge den opp men det tar kort tid å ødelegge den.

Tilslutt besøker vi København kommunes Hjerneskade og Rehabiliteringssenter, som har arbeidet mye på hjerneslagsområdet det siste året. Her har man også etablert en enhet som kalles Hjerneskadekoordinasjonen, hvor man tilbyr: èn kontaktperson gjennom hele pasientforløpet, støtte til borgerne (de kaller pasienten for borger!) og pårørende, gir råd og veiledning om hvor rett hjelp kan finnes. Enheten tilbyr tjenester av høy faglig kvalitet og koordinasjon på tvers av hospital, kommunale avdelinger og spesialenheter. Dvs. at man ser på helheten og sammenhengen i rehabiliteringsprosessen.

Oppsummert må vi si at studieturen var en øyenåpner for mange av oss og det ble mange samtaler mellom deltagerne om det vi fikk å vite. Vi vet det er mange utfordringer i Norge med tanke på rehabilitering etter hjerneslag og her fikk vi vite om andre tilnærminger. Utfordringen vår er mange, men det kan være vel verdt å studere hvordan danskene gjør det.

Fakta:

  • 12 500 dansker blir hvert år rammet av blødning eller blodpropp.
  • 85 % av hjerneslagene skyldes blodpropp og 15 % skyldes blødning.
  • 4 800 dansker blir rammet av et forbigående hjerneslag (sk. TIA).
  • 75 000 dansker lever med ervervet hjerneslag (propp eller blødning).
  • Halvparten av de rammede får varige mén og hver fjerde er avhengig av andres hjelp i det daglige.
  • 7 % av alle dødstilfeller skyldes hjerneslag. Tallet er fallende.
  • Dødeligheten innen de 30 første dager etter hjerneslag er ca. 14 % og har vært stabil de siste 10 år.
  • 70 % av de rammede er over 65 år.
  • 53 % av de rammede er menn, men over 65 år er knapt hver tredje av de rammede menn.
  • Utgiftene i forbindelse med hjerneslag er ca. 2,7 mrd. om året og svarer til 4 % av Helsevesenets samlede utgifter.

Kilde: www.hjernesagen.dk