Gode grunner til hjerneslag-screening

SCREENE? – Bør man lete opp pasienter med hjerteflimmer for å tilby slagforebyggende behandling, spør Steinar Madsen. Bildet viser utskrift av EKG.

– Konsekvensene av uoppdaget atrieflimmer er alvorlige, sier hjertespesialist Steinar Madsen.

På Den nasjonale hjerneslagkonferansen som arrangeres i Oslo fredag, skal tar medisinsk fagdirektør og hjertespesialist Steinar Madsen, samt den svenske professoren Mårten Rosenqvist, opp spørsmålet om man bør lete opp pasienter med hjerteflimmer for å tilby slagforebyggende behandling.

 – Alvorlige konsekvenser

Det er det gode grunner til, mener Madsen.

– For det første er konsekvensene av uoppdaget atrieflimmer  – hjerneslag –  alvorlige, med mye lidelse for pasientene og høye kostnader for samfunnet, sier han til Dagens Medisin.

–  For det annet er screeningen forholdsvis enkel med ny teknologi. Vi har fått tommel-EKG som pasientene bruker selv, og smarttelefoner som kan registrere EKG. Og vi har effektiv og god behandling med blodfortynnende legemidler.

Anslår 2000 uoppdagede hjerneslag hvert år

Ifølge Madsen regner man med at slik behandling kan gi en reduksjon av hjerneslag på rundt 70 prosent.

– Det er mange som blir rammet, og vi vet ikke helt hvor mange som får hjerneslag på bakgrunn av uoppdaget atrieflimmer. Men vi kan gjøre noen beregninger på bakgrunn av rimelige anslag: Vi kan regne med at det er opptil 150.000 mennesker som har atrieflimmer i Norge. Av dem får under 100.000 blodfortynnende legemidler i dag. Vi kan derfor anta det kan være så mange som 50.000 personer som har uoppdaget.

– Setter vi risikoen for slag til 4 prosent per år i gjennomsnitt hos pasienter med atrieflimmer, vil uoppdaget atrieflimmer kunne føre til så mye som 2000 hjerneslag per år. Det er selvsagt usikre anslag, men illustrerer at dette er et stort problem, sier Madsen.

–  Bør sjekke pulsen til alle over 65

–  Vi kan selvsagt diskutere om vi skal ha screening for alle, eller om vi skal nøye oss med kampanjer for å få leger og pasienter selv til å være mer oppmerksomme. Alle leger bør for eksempel kjenne på pulsen til pasienter over 65 år når de er til konsultasjon.

Anne Grete Storvik

anne.grete.storvik@dagensmedisin.no

Del:
Facebook
Twitter
LinkedIn

Logg inn

Personvern

Dine data er trygge hos oss. Vi samler kun brukeropplysninger som er nødvendige for å gi deg en god tjeneste.